Elsertifikat

Hva er et elsertifikat?

Et elsertifikat er en del av en støtteordning som skal gjøre det mer lønnsomt å investere i og produsere strøm fra fornybare energikilder. Ordningen ble innført for å øke produksjonen av fornybar energi, og fungerte som et felles marked mellom Norge og Sverige fra 2012.

Målet var å stimulere til utbygging av blant annet vannkraft, vindkraft og solenergi. For hver megawattime (MWh) fornybar strøm som ble produsert, mottok kraftprodusenten ett elsertifikat. Disse sertifikatene kunne deretter selges i et åpent marked.

Systemet er nå under avvikling i Norge. Selv om ingen nye anlegg får tildelt sertifikater etter 31. desember 2021, vil markedet for handel med eksisterende sertifikater fortsette frem til 2035 for å oppfylle forpliktelsene overfor produsentene som allerede er en del av ordningen.

Hvordan fungerer elsertifikatsystemet?

Systemet er basert på et samspill mellom kraftprodusenter, strømleverandører og strømkunder. Produsenter av fornybar energi får sertifikater, som strømleverandørene er pålagt å kjøpe. Kostnaden for dette blir til slutt dekket av strømkundene.

Produsentene får sertifikater

Kraftverk som produserer strøm fra godkjente fornybare kilder, som vann, vind, sol eller bioenergi, ble tildelt ett elsertifikat for hver 1000 kWh (1 MWh) de produserte. Dette gjaldt for anlegg som ble godkjent innen utgangen av 2021. Produsentene mottar sertifikater i 15 år fra anlegget ble satt i drift.

Disse sertifikatene representerer en ekstra inntekt for produsenten, i tillegg til selve strømprisen. Dette gjorde det mer økonomisk attraktivt å bygge ut ny fornybar kraftproduksjon, selv i perioder med lave strømpriser.

Strømleverandørene kjøper sertifikater

Alle strømleverandører og enkelte større strømforbrukere har en lovpålagt plikt til å kjøpe en viss mengde elsertifikater. Denne mengden, kjent som kvoten, beregnes som en andel av deres totale strømsalg eller forbruk.

Leverandørene kjøper sertifikatene fra produsentene i et åpent marked. Prisen på et elsertifikat bestemmes av tilbud og etterspørsel, på samme måte som strømprisen på kraftbørsen. Hvert år må leverandørene fremvise nok sertifikater til myndighetene for å dekke sin kvoteplikt.

Du som kunde betaler

Kostnaden strømleverandøren har ved å kjøpe elsertifikater, blir sendt videre til deg som strømkunde. Denne kostnaden er vanligvis inkludert som en liten del av den totale strømprisen du betaler per kilowattime, og er ofte bakt inn i påslaget på strømavtalen.

Selv om du betaler for ordningen, er det ikke en egen post på strømregningen. Den er en integrert del av prisen for selve strømmen, i motsetning til nettleie og offentlige avgifter som spesifiseres separat.

Prisen på elsertifikater

Prisen på et elsertifikat har variert betydelig gjennom ordningens levetid. I starten var prisen relativt høy, da det var færre sertifikater tilgjengelig. Etter hvert som utbyggingen av fornybar energi skjøt fart, økte tilbudet av sertifikater, noe som presset prisen nedover.

De siste årene har prisen vært svært lav, tidvis nær null. Dette skyldes at målet om utbygging ble nådd raskere enn forventet, og markedet ble mettet med sertifikater. For deg som kunde betyr dette at kostnaden knyttet til elsertifikater nå utgjør en svært liten del av den totale strømregningen.

Tips: Sjekk påslaget på strømavtalen

Selv om elsertifikater er en lovpålagt kostnad som alle må betale, er den ofte inkludert i strømleverandørens påslag. Ved å velge en spotprisavtale med et lavt og oversiktlig påslag, kan du sikre at den totale kostnaden holdes nede.

Forskjellen på elsertifikat og opprinnelsesgaranti

Det er lett å forveksle elsertifikater med opprinnelsesgarantier, men de tjener to helt forskjellige formål. Mens elsertifikatet er en finansiell støtteordning, er opprinnelsesgarantien en merkeordning for å dokumentere hvor strømmen kommer fra.

Elsertifikat: En finansiell støtteordning

Formålet med elsertifikater var utelukkende økonomisk: å finansiere utbygging av ny fornybar kraftproduksjon. Kjøp av sertifikater var lovpålagt for strømleverandørene, og kostnaden ble fordelt på alle strømkunder. Ordningen garanterer ikke at strømmen du fysisk mottar i stikkontakten er fornybar.

Opprinnelsesgaranti: Et bevis på opprinnelse

En opprinnelsesgaranti er et elektronisk bevis som dokumenterer at en viss mengde strøm er produsert fra en spesifikk fornybar kilde, for eksempel et bestemt vannkraftverk. Det er en frivillig ordning som lar deg som kunde betale ekstra for å sikre at ditt forbruk tilsvarer en tilsvarende mengde produsert fornybar energi.

Når du kjøper strøm med opprinnelsesgaranti, «øyremerker» du pengene dine til fornybar produksjon. Selve elektronene i ledningen er de samme, men garantien sikrer at det blir produsert like mye fornybar strøm som du forbruker.

Egenskap	Elsertifikat	Opprinnelsesgaranti
Formål	Finansiere ny fornybar kraftproduksjon	Dokumentere strømmens opprinnelse
Forbruker	Lovpålagt kostnad for alle kunder	Frivillig kjøp for de som ønsker det
Effekt	Gir direkte økonomisk støtte til utbyggere	Øker etterspørselen etter dokumentert fornybar energi
Status	Systemet avvikles (markedet stenger i 2035)	Aktiv og voksende ordning

Avviklingen av elsertifikatsystemet

Den norsk-svenske elsertifikatordningen ble avsluttet for nye anlegg ved utgangen av 2021. Dette betyr at kraftverk som ble satt i drift etter denne datoen, ikke lenger mottar elsertifikater. Beslutningen ble tatt fordi målet om å bygge ut 28,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige var nådd.

Selv om ingen nye sertifikater utstedes til nye anlegg, vil produsenter som allerede er i ordningen, fortsette å motta sertifikater i sin 15-årsperiode. Markedet for kjøp og salg av disse sertifikatene vil derfor fortsette helt frem til 1. april 2036. Kvoteforpliktelsen for strømleverandørene vil gradvis reduseres og opphøre helt i 2035.

For strømkundene betyr dette at kostnaden knyttet til elsertifikater gradvis vil forsvinne fra strømregningen i årene som kommer. Etter 2035 vil denne kostnaden være helt borte.

Hvilken betydning hadde ordningen?

Elsertifikatsystemet har vært en viktig drivkraft for utbyggingen av fornybar energi i Norge og Sverige. Ordningen bidro til at det felles målet om 28,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon innen 2020 ble nådd med god margin. Totalt ble det bygget ut over 46 TWh.

I Norge førte ordningen til en betydelig utbygging av vindkraft og en oppgradering og utvidelse av mange småkraftverk (vannkraft). Uten den ekstra inntekten fra sertifikatene ville mange av disse prosjektene ikke vært lønnsomme å gjennomføre.

Samtidig har systemet fått kritikk for å subsidiere teknologi som allerede var lønnsom, og for å bidra til kontroversielle vindkraftutbygginger. Avviklingen av ordningen markerer et skifte der nye fornybarprosjekter i større grad må klare seg på markedsvilkår.

Elsertifikater og din strømavtale

Som strømkunde kan du ikke velge bort kostnaden for elsertifikater så lenge ordningen eksisterer. Alle strømleverandører er pålagt å delta, og de inkluderer kostnaden i prisen de tilbyr deg. Valget av strømavtale påvirker ikke selve plikten, men hvordan kostnaden presenteres.

På en spotprisavtale er kostnaden for elsertifikater vanligvis en del av det faste påslaget i øre/kWh. På en fastprisavtale er kostnaden bakt inn i den totale prisen du binder deg til. Uansett avtaletype er kostnaden til stede.

Selv om du ikke kan unngå denne spesifikke kostnaden, er det fortsatt store forskjeller i de totale prisene mellom ulike strømavtaler. Derfor er det viktig å sammenligne avtaler for å bytte strømleverandør og finne den som gir deg lavest totalpris, selv med elsertifikatkostnaden inkludert.